Ny forskning tyder på at angst og depresjon kan påvirke eldres velvære mer enn fysiske plager.

Alderdom kommer ofte med fysisk ubehag og helseproblemer. Men ny forskning peker på psykososiale, ikke fysiske, faktorer som den viktigste skyldige for lavere trivsel i senere liv.

Aldringsinducerte fysiske plager er ikke den primære kilden til lavere livskvalitet og redusert velvære blant eldre menn og kvinner, foreslår ny forskning. Snarere er det psykososiale faktorer som har størst innflytelse, i henhold til de nye funnene.

Studien, som er publisert i tidsskriftet BMC Geriatrics , Ble utført av forskere fra Helmholtz Zentrum München og Technical University of Munich (TUM), begge i Tyskland.

Teamet ble ledet av prof. Karl-Heinz Ladwig, leder av psykologisk helseforskningsgruppe ved Institutt for epidemiologi II ved Helmholtz Zentrum München, og professor i psykosomatisk medisin på TUM Universitetssykehus.

Prof. Ladwig og team ble motivert av mangel på tilstrekkelige data om stress og følelsesmessig velvære i senere liv.

"Det som gjorde studien spesielt interessant var at stresset på følelsesmessig velvære knapt har blitt undersøkt i en bredere, ikke-klinisk sammenheng", sier første forfatter Dr. Karoline Lukaschek, en epidemiolog i Mental Health Research Group. "Vår studie derfor eksplisitt inkludert angst, depresjon og søvnforstyrrelser."

Studerer subjektiv velvære hos eldre

Prof. Ladwig og kollegaer brukte kliniske data fra kooperativ helseforskning i Augsburg-studien (KORA-Age), en stor befolkningsundersøkelse som i nesten 30 år har undersøkt helsen til tusenvis av mennesker som bor i Sør-Tyskland.

Av KORA-studiedeltakere valgte prof. Ladwig og kolleger over 3.600 menn og kvinner som var mellom 65 og 90 år.

Teamet fokuserte på "subjektivt velvære" (SWB), et begrep som forskere bruker til å beskrive hvordan folk opplever trivsel på et personlig nivå. I motsetning hevder "objektivt velvære" å måle en persons velvære basert på objektivt utvalgte kriterier, som for eksempel finansiell stabilitet.

Forskerne målt SWB ved hjelp av WHO-5-velværeindeksen. Verdens helseorganisasjon (WHO) utformet, WHO-5-velferdsindeksen er et av de mest populære spørreskjemaene som brukes til å vurdere subjektivt psykologisk velvære.

SWB ble beregnet ved hjelp av resultatene som ble oppnådd på indeksen, og resultatene ble delt inn i to kategorier: En "lav" poengsum (antatt å være alt som er lik eller under 50, på en skala fra 0 til 100) og "høy" Score (betraktet som noe over 50). Forskerne sto for sammenhengen mellom potensielle risikofaktorer og SWB ved hjelp av logistiske regresjonsmodeller.

Depresjon, angst har størst innflytelse

Samlet viser studien et høyt nivå av SWB blant befolkningen som studeres. Så mange som 79 prosent av respondentene scoret "høyt" på indeksen. Men i kategorien "lav" var det betydelig flere kvinner enn menn: 24 prosent sammenlignet med 18 prosent, henholdsvis.

Analysen viste i det hele tatt at faktorer som "lav inntekt, fysisk inaktivitet, multimorbiditet, depresjon, angst og søvnproblemer" har en tendens til å påvirke SWB hos både menn og kvinner. For kvinner syntes å leve alene å ha en mer uttalt effekt på SWB.

Men av alle disse faktorene, virket fysiske som multimorbiditet og fysisk inaktivitet ikke å ha vesentlig effekt på SWB. Snarere hadde depresjon og angst den sterkeste negative effekten på SWB.

Forfatterne bemerker at da dette er en observasjonsstudie, kan den ikke forklare årsakene til foreningene funnet. Likevel virker forfatterne selvsikker.

Å aldre seg er ikke uunngåelig forbundet med en nedgang i stemning og livskvalitet. Det er ganske tilfelle at psykososiale faktorer som depresjon eller angst svekker det subjektive velvære."

Prof. Karl-Heinz Ladwig

Forskerne krever også et økt fokus på mental helseintervensjon blant eldre voksne. Prof. Ladwig sier, "Dette er enda viktigere gitt at vi vet at høye nivåer av subjektiv velvære er knyttet til en lavere dødelighetsrisiko."

Til slutt påpeker forfatterne at det er behov for mer forskning for å forstå det såkalte aldersparadoxet, det vil si det observerte høye velvære og positive utsikter på livet som har en tendens til å karakterisere eldre, til tross for at de ofte opplever en nedgang i fysisk helse Og har redusert sosiale muligheter.

Lær hvordan et dataspill kan forbedre symptomer på mild kognitiv svekkelse.

ZEITGEIST: MOVING FORWARD | OFFICIAL RELEASE | 2011 (Video Medisinsk Og Faglig 2024).